torsdag 15. oktober 2009

Auntie Betty

Før jeg begynte på Hald internasjonale senter i august hadde jeg aldri ansett navnet mitt som spesielt problematisk å uttale, men afrikanere får det rett og slett ikke til. Guttene på skolen hadde glimt i øyet og tak en sjarmerende vri og kalte meg Beauty.

Da jeg kom til Afrika møtte jeg en sjef som tenkte praktisk med en gang og dermed ble jeg hetende Betty i Uganda. Aldri før ha jeg syns Beate har vært en penere navn. Når jeg presenterer meg selv får jeg frysninger og assosiasjoner til en servitrise på en veikro i Texas. Bedre ble ikke saken av at ungene og kollegene mine kaller meg auntie Betty. Da høres jeg ut som en gammel servitrise fra Texas.

Om sant skal sies er det mye annet forferdelig her i Kampala også. Men min ”frustrasjon” over navnet Betty kan jeg virkelig få frem her. Fattigdom kan ikke beskrives med ord. Hvordan det ødelegger et samfunn, familier og mennesker. Det må faktisk oppleves for å forstås. Møtet med en mor som ikke kan avse 30 øre slik at ungen kan få mat kan ikke beskrives. Et bilde kan ikke fange fortvilelsen i øynene og ingen kan trøste henne.

2 kommentarer:

  1. ugly betty!!! Neida, i savne og tenke på d, håpe du har det bra :)

    SvarSlett
  2. Synes Betty er fint, jeg! Servitriser i Texas må jo også ha et navn, som cowboyer kan rope når de kommer trampende inn i saloonen!

    Hører rykter om en hel haug med små beundrere som vil sitte på fanget, og da er det jo godt å ha et navn på deg som både de og du kan uttale!
    Håper du får en fin helg. Kjenner jeg savner å være i Afrika nå..

    God klem hele veien fra Skåla

    SvarSlett