onsdag 7. oktober 2009

Mitt første møte med Uganda

Da jeg gikk ut av flyet sto den fuktige lufta mot meg. Ut fra det kunne jeg ikke skille mellom Uganda og Ayia Napa. Men et stort skilt på terminalbygningen ønsket velkommen til the pearl of Africa.
Jeg hadde en 20-timers lang reise bak meg. KLM hadde vist 2 dårlige komedier på amerikansk sørstatsdialekt. Det burde finnes et lovverk for slikt.
Sjefen min møtte meg og mine to venner fra Norge på flyplassen. Vi stablet seks stykker inn i en liten bil sammen med fem kofferter pluss diverse vesker. På vei ut av flyplassen kjørte vi forbi noen politimenn som vinket fint til oss. Overlast er tydeligvis ikke noe tema her.
Jeg vet ikke helt egentlig ikke helt hva jeg hadde forventet meg av inntykk første kvelden, men det var mørkt så jeg konsentrerte meg mest om innsiden av bilen. Hva som var utenfor var uvisst. Da vi skulle inn på en av hovedfartsårene i Kampala sto det helt plutselig en liten gutt rett utenfor vinduet mitt med en utstrakt hånd. Da vi ikke åpnet vinduet sprang han bort til mora. Mora som sto klar på hjørnet for en kveld på jobb.
Dette var ikke inntrykket jeg ventet meg. Å få det verste av Afrika så nært. Bare en bildør skilte oss. Men han er svart, jeg er hvit. Han er en horunge fra Uganda, jeg kommer et trygt hjem i Norge. Det var bare en bildør som skilte oss. Og samtidig så uendelig mye mer.

2 kommentarer:

  1. artig å lese beate! i har lagt d til bloglovinlista mi :)

    glemte å si god tur da du reiste, men du veit i tenkte det!

    sitt og spille mahjong og tenke på good times på Molde VGS mens hans moe snakke piss.
    Ha det fint kjære!

    SvarSlett
  2. Yo!

    Lagt inn link te bloggen din i min egen (førr øyeblikket nokså inaktive) blogg, mest førr å lett kunne sjå når den bli oppdatert. Lykke te nedi "neri-landå", spenstig initiativ, må i sei!

    "Bloggtastisk" hilsen fra Jørn Inge

    SvarSlett