fredag 26. mars 2010

I'm a chicken killah!

Da har jeg hatt en etterlengtet ferie. Som alle nordmenn gjør i mars dro jeg til fjells for å hvile, nærmere bestemt Kabale. Oda og Marte bor i et søtt lite hus bak en svært usikker port. Og der har vi vært noen dager og nytt livet. Men vi leker ikke afrikanere og derfor bestemte vi oss for å lage et skikkelig festmåltid fra bunnen. Kylling med tilbehør.
Først måtte naturligvis kyllingen kjøpes. Helt levende.
Og her er altså et bevis på at vi er ekte afrikanere. Oda bærer varene på hodet, mens jeg bærer en evende kylling.

Og transporten er selvfølgelig bodaboda.
Og dreper vi den, med cirka 50 afrikaere rundt oss som syntes dette var flott underholdning. Oda skar og jeg holdt.
Og dødskrampene kom og det sprutet blod! første og siste gang.
Og her er altså vertene våre, Marte og Oda.
Vi hadde selvfølegelig ikke det vi trenge så vi måtte gå til noen naboer etter mørkets frembrudd og da er man utstyrt med kniv.

Irene var kakebakeren for kvelden.
Og cirka 14 timer senere var maten klar, det ser godt ut ja?


Jeg kan avsløre at det ikke var det.







lørdag 13. mars 2010

Kødder'u med Obama, kødder'u med meg!

De fleste afrikanere er overraskende tolerante for hvites meninger og oppførsel. Vår lave moral, radikale meninger og sekulariserte tankegang kan de ikke forstå, men de aksepterer det. Vi er jo fra vesten. I Uganda prøver de å få gjennom en lov som vil føre til dødsstraff for å praktisere homofili, og hver gang det diskuteres blir jeg rasende og vil helst slå alle som støtter dette. Men de aksepterer mine meninger, og homofili er greit for hvite, men det er ikke naturlig for afrikanere sier de. Men det er to syn jeg aldri respekteres for, samme for liberal min samtalepartner er. Nr 1: Obama er ikke afrikaner, han er amerikaner. Han har jo aldri bodd i Afrika! Nr 2: Obama fortjente ikke fredsprisen. Han har ingen resultat å vise til.

Jeg har gitt opp å diskutere dette for lenge siden. Obama er gud i Afrika.










søndag 7. mars 2010

Hurra for 8 mars!

Når jeg går rundt i nabolaget mitt her i Uganda ser jeg mye. Av og til ser jeg fattigdom, håpløshet og ødelagte liv. Andre ganger ser jeg samhold, livsglede og hardarbeidende mennesker.
I dag er det 8. mars og man skal feire og markere kvinners innsats rundt om i verden. Så i dag har jeg sett litt ekstra på kvinnene rundt meg. Og når jeg går rundt ser jeg verken fattigdom eller håpløshet. I hele, rene klær går kvinnene rund t på markede og selger frukt, og i bodene til kvinnen er frukten alltid fint dandert. Ingenting tyder på fattigdom. De kommer med barna sine på Miles2Smiles om morgenen og leverer unger, gir dem mat og hilser så fint på meg. De setter seg ned på knærne for å vise respekt. ”Wasuze otya, Auntie Betty”. De smiler og ler. Ingenting tyder på håpløshet eller et ødelagt liv.
Men jeg har bodd i Uganda i 5 måneder. Jeg vet at jeg ikke forstår alt, men noe vet jeg. Disse kvinnene har harde liv. Noen er aleneforsørgere, noen har HIV og noen har mistet jobben. Alle er fattige. Likevel smiler disse kvinnen. Dette er kvinner som fortjener å feires! Gratulerer med dagen, alle kvinner!

















Dett er kvinnen jeg beundrer aller mest i Uganda. Hun har gitt opp hele sitt liv for å gjøre livet litt lettere for menneskene i slummen!


























onsdag 3. mars 2010

Love is all around

Av og til kan det være tungt å gå på jobb. Ungene hører aldri på meg for de vet at jeg ikke slår dem samme hva de gjør. Jeg kan naturligvis kjefte på gebrokken luganda, men det hjelper sjeldent (les:aldri).
Og at de voksne slår visst noen hoster når det skal være stille hjelper jo ikke akkurat på humøret. Det som derimot hjelper er å ha en fridag å se gjennom bilder fra mitt fem måneders opphold i Uganda. Da oppdager jeg igjen at ungene mine er fantastisk søte og at de voksne i Uganda faktisk bryr seg om barna. Love is all around, actually!