20 år i Afrika!

Jeg var da syk på bursdagen min og dro til legen og fikk beskjed om at jeg hadde en infeksjon på høyre side av halsen. Deilig. Men jeg greide å komme meg av gårde på bursdagsselskapet mitt på Miles2Smiles. Nå tror jeg faktisk jeg er klar til å bli mor. Jeg har greid å arrangere et barneselskap for 140 barn, og hva mer må man kunne?

Her sier jeg noe sånn som: "Spis kaka di ellers knivstikker jeg deg!"

Og de hadde kjøp gaver til meg!

Og ikke var jeg best kledd i min egen bursdag heller.

Og ikke søteste bursdagsbarn.

Men jeg hadde en fin bursdag. Her er jeg med sjefen min på slutten av dagan. Begge to var veldig sliten.

Turist hjemme i Kalerwe

Nå har jeg bodd i Afrika i nesten 7 måneder. Og alt jeg syns var fasinerende og spennende i begynnelsen er nå hverdag. Men nå snakker jeg litt språk og kjenner de sosiale kodene så derfor er det enklere og ta bilder av folk nå enn tidligere. Derfor bestemte jeg og Irene at lørdag morgen skulle vi ta speilrefleksen rundt halsen og traske rundt som turister i nabolaget og ta bilder av det typiske Afrika.

Kvinnen som selger bananer.
Grønne bananer som skal bli grøt.

Ungene som leker i bakgårder.

Husene der barna på Miles2Smiles bor. Bygd på sandsekker for å unngå å få vann i huset under regntiden.

Sukkerør til salgs.

Søppeldumping.

Markedet der vi kjøper maten vår.

En fullastet sykkel.

Gaten vi går hver dag til jobb og markedet.

Påske!

Vi trodde egentlig ikke vi fikk påskeferie og var igrunn innstilt på det, men plutselig fikk vi fri likevel. Alltid en hyggelig overraskelse. Jeg begynte jo da med å være syk torsdag, fredag og lørdag. Men heldigvis hadde jeg strøm denne gangen imotsetning til forrige gang jeg var dårlig. da var jeg emo og ville hjem mens denna gangen var jeg emo fordi jeg gikk glipp av all moroa her i Uganda. Ironisk nok skal jeg snart hjem denna gangen.

Men mandag var jeg frisk igejn og da dro vi på en fantastisk strand sammen med noen venner av oss. Det var fantastisk å bare ha en dag på starnda og herremannen på bildet fortalte en grusom historie. de kommer fra en klan som har saks som symbol og han hadde erfart hvorfor.

Når guttene i den stammen er 12-13 år skal de omskjæres, og dette gjøres helt uten bedøvelse. De må stå foran en stor forsamling med en stoff over hodet som de holder med begge hender. De kan ikke skjelve eller felle en tåre for da bringer de skam over familien. Grusomt! Mange rømmer, og selv visst de returnerer etter flere år blir de omskjært med makt.

Og så er det tilbake på Miles2Smiles. Men det er ikke så galt. Jeg kan være så mye jeg vil med 140 slike.

Operation Christmas Child

Tirsdag i forrige uke fikk vi en bil full av gaver på Miles2Smiles. En organisasjon i USA har samlet tusenvis av gaver i juletider og sender til blant annet til Uganda. 140 av disse kom til Miles2Smiles, og alle barna fikk sin egen gave.

Når man skal dele ut gaver til 140 barn som aldri får noe må det være steinhard disiplin. Jeg var stresset og oppgitt store deler av tiden. Ungene sprang rundt og veltet de minste som begynte å gråte. Noen snappet til seg 2 gaver osv osv. Men likevel var dette noen av de beste timene i mitt liv. Overraskelsen og gledene i øynene til barna og takknemligheten fra foreldrene som aldri vil få mulighet til å gi en slik glede til barna sine. Den største gleden en kan ha er å gjøre andre glad, sies det, og den tirsdagen fikk det en helt ny betydning for meg.

Jeg håper at den lille gutten fikk en shorts.