Når man skal dele ut gaver til 140 barn som aldri får noe må det være steinhard disiplin. Jeg var stresset og oppgitt store deler av tiden. Ungene sprang rundt og veltet de minste som begynte å gråte. Noen snappet til seg 2 gaver osv osv. Men likevel var dette noen av de beste timene i mitt liv. Overraskelsen og gledene i øynene til barna og takknemligheten fra foreldrene som aldri vil få mulighet til å gi en slik glede til barna sine. Den største gleden en kan ha er å gjøre andre glad, sies det, og den tirsdagen fikk det en helt ny betydning for meg.

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar