søndag 11. oktober 2009

My first days in Africa

Etter bare en uke har jeg opplevd Afrika på godt og vondt. Jeg har vært turist og samtidig bosatt meg i utkanten av en slum. Jeg har nesten begynt å gråte på jobb fordi kollegene mine slår barna samtidig som jeg har vært ekstremt nær å ty til vold mot innpåslitne afrikanske menn. Jeg har nytt turene på moped gjennom gatene i Kampala samtidig som jeg har hatt et par døden-nær opplevelser på disse mopedtaxiene. Uganda har bydd på sitt beste som hjelpsomme, imøtekommende og utadvent mennesker samtidig har jeg fått baksiden av Afrika svært tett innpå meg. HIV/Aids, under- og feilernæring, voldtekt og fattigdom har plutselig blitt en del av min hverdag. De fattige barna i Afrika har blitt mine nærmeste naboer


De første dagene har vært fulle av sterke inntrykk, på godt og vondt. En ting jeg har lært av afrikanerne er å fokusere på de gode sidene. Man kan virkelig ikke sitte og sture over tilværelsen.


En viktig underholdningsfaktor er trafikken. Før jeg kom leste jeg at det er venstrekjøring i Uganda. Jeg tenkte det kunne bli en utfordring ettersom det å krysse en vei gjerne går automatisk og at jeg da vil se til feil side og springe ut i veien rett foran en bil.



Når jeg kom hit fant jeg ut at det med venstrekjøring bare er tull. Man kjører på den siden av veien der det ikke er hull. Å kjøre slalåm mellom biler, hull, busser, mennesker og dyr på moped har blitt en vane, en skummel vane. Selv om alt virker uoversiktlig for meg som utenforstående fungerer likevel dette systemet. Selvfølelig er det kø, men man kommer seg frem på et vis. Ting gjøres bare annerledes her. Jeg så et cateringfirma med utlevering i dag. Det var en lastebil med et åpent lasteplan der det satt ca 10 menn bakpå med hver sin skal i fanget. Galskap, tenkte jeg først, men det fungerer jo.


En lærer på Hald sa at trafikken i et land er et godt bilde på hvordan politikken fungerer. Få regler som ikke blir fulgt er i hvert fall tilfelle i Uganda.

1 kommentar:

  1. Hei Beate!
    Knall bra innlegg. Jeg la det ut på www.hald.no jeg. Viktig at flere får lese det du skriver!
    Guds fred
    Eirik :)

    SvarSlett