Bilder sier mer enn ord

En dag paa stranda.





og i dyreparken

og paa flyplassen. Hverken de ansatte eller barna paa Miles2smiles hadde noen gang sett et fly paa naert hold.
Cheers!
Her er taxiparken i Kampala. Kaotisk! Jeg savner Molde bussterminal.
Irene leker Robin Hood. Hun skal ta fra de rike og gi til de fattige.
Barn som leker i slummen

Her skal barna gaa aa vaere elefanter, katter hunder og fylliker. Her er de sistnevnte.

Auntie Betty, take this!

Etter to måneder i Uganda er jeg mitt i det man kaller kultursjokk og nesten alt er bedre i Norge. Jeg irriterer meg over hvordan folk plasserer seg i bussene, at folk aldri kommer på tiden og at folk snakker luganda og ikke norsk. Helt unødvendig, men slik er det altså. Jeg har ofte lyst å bare skrike ut at visst dere bare hadde gjort slik som vi gjør i Norge ville alt vært bedre!

Men en ting har virkelig imponert meg med Uganda og folkene her. Gjestfriheten og delekulturen er unik. Jeg bor i en av de fattigste bydelene i Kampala, det er få hvite her og slumområdet er stort. Jeg er blant de rikeste i området og helt sikkert den rikeste barna på dagsenteret kjenner. Når det er utdeling av mat er det sjeldent nok til at alle får spise seg mett, men likevel vil de så gjerne dele maten med meg. Jeg ser for meg unger i Norge som hyler når de må dele godteriet sitt med en bror eller søster, mens barna her gledelig deler det lille de har. Finner de et popcorn på bakken spiser de halve og prøver forgjeves å presse andre halvdel inn i munnen min. Foreldrene til barna som sliter med å avse en krone om dagen for å ha barna i barnehagen, men likevel inviterer meg hjem og gir av det lille de har.

På dette feltet har vi så utrolig mye å lære av afrikanerne. Europeere utnytter Afrikas situasjon slik at vi kan leve et luksusliv i nord. Her i Afrika blir hvite tatt imot som helter. ”Thank you for visiting us!”, ” Thank you for loving Uganda!” og ”Thank you for your work!”. Dette er daglige hilsener. Så tenker jeg tilbake til Norge og hvordan vi tar imot våre innvandrere.

Afrika har mye å lære av Europa, men vi har sannlig mye å lære av afrikanerne også.

By og land - hand i hand

Slagordet Arbeiderpartiet prøvde å vinne velgere med for noen år siden, men som ikke har slått gjennom i Norge. Men her i Uganda har de sannelig fått det til. Kampala har ca 5 millioner innbyggere og kanskje enda flere dyr.
Hver natt er det hundeslagsmål og hunder i Afrika de bjeffer ikke, men de uler. Hadde jeg ikke vist bedre ville jeg trodd senga mi var plassert i ødemarka blant ulver.
Og hver morgen rundt halv seks begynner en konkurranse blant hanene i nabolaget om høyest galing. Hanen rett utenfor huset her kvalifiserer seg meget godt – hver morgen kl halv seks.
Dessuten går sauer, geiter og kyr fritt rundt i gatene her. Det var ikke akkurat dette jeg hadde forventet meg av storbylivet, men jeg ville blitt skuffet visst forestillingen min om Afrika var riktig.

Bildeserie!

Jeg vet jeg har vært dårlig å legge ut bilder, av og til er det jeg og av og til er det internettleverandøren sin skyld.


På besøk i Afrikas nest største moské.






Barnebursdag på miles2smiles.







Utdeling av mat på miles2smiles

Jeg er så lei av bananer i all form. Dette er typen som blir brukt til banangrøt, matooke.

Fint beite til kua.

Transport av kyllinger. Så visst du spørr etter kyllingfilet rynker de bare på nesa og overrekker en levende.

Litt turist ha rjeg gså vært. Her var jeg med Nilens kilde.

Her er huset mitt. ROSA! Jeg elsker virkleig fargekombinasjonen!

1 måned i Uganda!

Nå har jeg altså levd som afrikaner i én måned. Det føles ut som jeg har vært her i en evighet samtidig som tiden går ufattelig fort.

Jeg føler jeg er den samme for den måned siden, men jeg har lært ekstremt mye mer. Jeg satt og lurte på hva som egentlig er forskjellen mellom Beate for én måned siden og auntie Betty nå.

Da jeg kom til Uganda var jeg sikker på at ethvert myggstikk ville gi meg malaria og i hvert fall denguefeber og mest sannsynlig være dødelig. Én måned og 300 myggstikk senere er jeg fortsatt frisk og litt mer avslappet i bruken av myggspray.

For én måned siden hadde jeg ingen anelse om hvor tungt det er å vaske klær. Etter å ha hatt blemmer på hendene i én måned fikk vi omsider ansatt ei litt mer dreven jente til å ta seg av den slags.

For én måned siden trodde jeg kakerlakker kunne bite og at firfirsler ikke kunne bli større enn ei fyrstikkeske. Begge har vært ubudne gjester i leiligheta, og begge gangene har jeg satt min kjære room-mate Irene på saken og selv søkt tilflukt i senga. Firfirsler kan bli like store som én 100 grams melkesjokolade og kakerlakker kan klatre.

For én måned siden visste jeg ikke hvor anhengig jeg er av teknologi. Jeg trodde jeg kom til å svane TVen. Men TVen er det siste jeg savner. Jeg har vært tre dager helt uten strøm. Dvs ingen oppladning av mobil, ipod, kamera og data. Kl sju hver kveld er det bekmørkt og da sitter man pal i leiligheta. For én måned siden visste jeg ikke hvor underholdene en kortstokk kunne være.

For én måned siden trodde jeg alle i Uganda snakket engelsk, men jeg tror sannelig mine kilder har blandet engelsk med luganda. Jeg skjønner ikke hvordan det er mulig for jeg kan skrive under på at det ikke likner hverandre.

For en måned siden trodd jeg en av mine store barndomsdrømmer skulle gå i oppfyllelse, nemlig å få flytte til Afrika. Men jeg har faktisk fått oppfylt to av mine store barndomsdrømmer. JEG BOR I ET ROSA HUS!