tirsdag 3. november 2009

1 måned i Uganda!

Nå har jeg altså levd som afrikaner i én måned. Det føles ut som jeg har vært her i en evighet samtidig som tiden går ufattelig fort.

Jeg føler jeg er den samme for den måned siden, men jeg har lært ekstremt mye mer. Jeg satt og lurte på hva som egentlig er forskjellen mellom Beate for én måned siden og auntie Betty nå.

Da jeg kom til Uganda var jeg sikker på at ethvert myggstikk ville gi meg malaria og i hvert fall denguefeber og mest sannsynlig være dødelig. Én måned og 300 myggstikk senere er jeg fortsatt frisk og litt mer avslappet i bruken av myggspray.

For én måned siden hadde jeg ingen anelse om hvor tungt det er å vaske klær. Etter å ha hatt blemmer på hendene i én måned fikk vi omsider ansatt ei litt mer dreven jente til å ta seg av den slags.

For én måned siden trodde jeg kakerlakker kunne bite og at firfirsler ikke kunne bli større enn ei fyrstikkeske. Begge har vært ubudne gjester i leiligheta, og begge gangene har jeg satt min kjære room-mate Irene på saken og selv søkt tilflukt i senga. Firfirsler kan bli like store som én 100 grams melkesjokolade og kakerlakker kan klatre.

For én måned siden visste jeg ikke hvor anhengig jeg er av teknologi. Jeg trodde jeg kom til å svane TVen. Men TVen er det siste jeg savner. Jeg har vært tre dager helt uten strøm. Dvs ingen oppladning av mobil, ipod, kamera og data. Kl sju hver kveld er det bekmørkt og da sitter man pal i leiligheta. For én måned siden visste jeg ikke hvor underholdene en kortstokk kunne være.

For én måned siden trodde jeg alle i Uganda snakket engelsk, men jeg tror sannelig mine kilder har blandet engelsk med luganda. Jeg skjønner ikke hvordan det er mulig for jeg kan skrive under på at det ikke likner hverandre.

For en måned siden trodd jeg en av mine store barndomsdrømmer skulle gå i oppfyllelse, nemlig å få flytte til Afrika. Men jeg har faktisk fått oppfylt to av mine store barndomsdrømmer. JEG BOR I ET ROSA HUS!

6 kommentarer:

  1. For en måned siden visste jeg ikke hvordan det er å tenke på Afrika tidlig og seint. Jeg leser Damenes detektivbyrå nr 1, drikker rooiboste, eller hva det nå heter og gleder meg til jul.
    Mma

    SvarSlett
  2. Hohoho! Du skriver morsomt, Beate:) Hoeres ut som dere opplever mye!

    SvarSlett
  3. Hei aunti! konge å hørra at dokkår har d bra, og rosa hus - det blir vel sjelden bedre enn d. merke eg syns d e domt at du ikkje har mer tilgang på elektroniske artikler, hadde vert gøy å hørrt litt merr fra deg, men igjen, me ska dela rom i 6 uker så me får kanskje catcha opp då ; ) gla i deg snupz!

    SvarSlett
  4. Hahaha! du e så søt kjære <3 savne d ! du må sende kontonr ditt til me på face sånn at du kan få russebil-penga <3 miss u

    SvarSlett
  5. Haha, Beate. Du skriver kjempebra!

    Gleder meg til å komme på besøk neste helg :-D

    SvarSlett
  6. Hei Beate.
    Du skriv knallbra.
    Gleder meg til fortsettelsen.
    mvh Arnvid

    SvarSlett